Oksskolten, 23.7.2022

Oksskolten, 1916 moh, Nord-Norges høyeste. Guidet av Hi North med Marianne, Bjørn og Egil. Sammen Liv Unni og Karin.

Overnatting på Kjennsvasshytta. Start fra hytta kl 08.30, med litt opplæring i bruk av isøks, stegjern, sele, tau og traversering på bre først. Hi North stilte med breutstyr (seler, tau stegjern, isøks). Vi er forespeilet en lang tur med ca 1600 høydemetre opp (og ned). Estimert tid er 10-12 t, men kan avsløre allerede nå et vi kommer til å bruke mye lenger tid enn det. Vi kan skylde på lang tid med rigging før/etter bre og sakte gange over bre (og ikke formen ;-) ).

Vi parkerte ikke så langt fra Laurisbukta, fulgte veien litt oppi lia til en fin parkeringsplass. Uvisst hva det heter her, men det er i hvertfall starten på merket sti til Gressvasshytta over Ridaren her. Vi fulgte god og tydelig sti opp til toppen av lia. Ved det lille vannet tok vi av stien og gikk direkte mot breen på vestsiden av Bretjønna (i gikk altså rett sørover).


På parkeringen ved østsiden Laurisbukta. Rigging av breutstyr og tursekker.

Det bærs oppover lia - følger merkingen.

Opp første kneika og med utsikt ned til Kjennsvatnan (Vestre og Austre).

Oksskolten langt inni tåka - ikke akkurat heldig med sikten på en tur som denne.

Og her er brearmen vi skal over: Austre Okstindbreen. Rett og slett blåis. Vi skal følge snørenda til venstre på andre siden av breen.


Turen opp til brearma gikk greit, vi brukte ca 1t 15 min. Ved brearma er det en del venting på rigging av breutstyr, påkledning av sele og festing i tau, men etter en times tid er vi klare til å gå.

Ingrid, Liv Unni og Karin ved godt mot før brevandring. Vi skal heldigvis bare krysse breen og ikke opp hele breen.



Taulaget er i gang. Snittfart over breen er på 1 km/t. Går man i 2 km/t går man for fort til å få med seg fareelementene.


Vi krysset brearmen ganske langt ned og gikk ikke mer enn 7-800 meter på blåisen. Vi måtte opp et bratt snøparti (som egentlig også er bre) og fortsatte i taulaget helt til vi var på steingrunn før vi tok av alt utstyr. Vi brukte litt over 1 time på underkant av 1 km. Øks, hjelm og stegjern blir med videre. Sele og tau ligger igjen til returen.

Opp på andre siden av blåisen - fortsatt bre og ikke bare snø. Bratt.

Stegjern og tau er nå av og fortsetter på trygg fjellgrunn, men stegjerna skal snart på igjen.... Langt der nede ligger det oransje tauet lett synlig for returen.

Nesten hele bøtteballetten (bortsett fra fotograf Bjørn Harald). Her er det forresten bare snø og ikke bre, men trygt med stegjern og øks i bratta - ingen har lyst å skli ned. Forrest Egil, Ingrid, Karin, Liv Unni og Marianne.

Liv Unni og Marianne.

Real rastepause på ca 1350 moh. Kl er 15.30 og jeg tror vi er noe på etterskudd i tidsestimatet...
Kun 600 høydemetre igjen. F.v: Marianne, Ingrid, Karin, Liv Unni og Egil.

Vi fortsetter inn i skyene på vei oppover. Krysser fingre for at vi kommer over skydekket.


Toppen rett der oppe, men fortsatt ingen sikt

En glad gjeng på toppen, dog absolutt ingen utsikt: Ingrid, Karin, Marianne og Egil. Bjørn H er fotograf.




På toppen av Oksskolten, Nord-Norges høyeste fjell på 1916 moh. Suveren breføring, guiding og vitsing på ekte nordnorsk vis av Egil, Marianne og Bjørn Harald (vel, det siste var det nok Bjørn H som sto for) 

På vei ned igjen. Det var lite utsikt å ta bilde av på toppen.

Litt mer sikt igjen på ca 1600 moh.


Og så kom jaggu sola :-) Bakerst Marianne, så Ingrid og Egil



Det sprakk plutselig opp og vi fikk kjempevær og utsikt. Synd det kom ett par timer for sent. Utsikt ned mot Gresvatnet.

Okskalvan (rett vest) på andre siden av Austre Okstindbreen.


Og der er jaggu toppen av Oksskolten - fint å kunne se den for første gang :-D


Panorama med Tvillingan såvidt helt til venstre, Okstinden og Okskalvan rett frem.


Tvillingan, Okstinden og litt av Okskalvan på andre siden av Austre Okstindbreen.

Her øves det på hvordan stoppe farta på vei ned med isøksa. Nyttig lærdom i tilfelle man faller og raser nedover i stor fart.

Snart ned til breen igjen.


I taulag igjen og klar for å gå over blåisen på vei tilbake. Klokka er straks 22.30.




"Fotopause"





Forsering av bresprekk - bredere enn den ser ut for, det var ikke bare å hoppe over.


På ekte brevandrervis: jubling med øks :-)





Heftige sprekker på hver side

Straks på steingrunn igjen. Vi brukte litt over 1 time over breen på returen også.

Turen nærmer seg slutten og vi har kun kneika ned til Austre Kjennsvatn igjen. Klokka har blitt 00.10.


En super tur og bra guiding og beføring av Hi North. Riktignok en tur som tok en god del lenger tid enn forventet (vi var sikkert trege...), men desto mer valuta for pengene for vår del (dog mye dårligere timebetaling for guidene ;-) ) Vi starta kl 09.00 fa bilene og var tilbake til bila kl 00.45. Med sommerlyset nordafor så merker vi jo ikke at det er langt på natt når vi endelig er tilbake på hytta. 

Oksskolten var en flott tur og en ny opplevelse å gå over blåisbre. Å gå i taulag over Styggebreen på vei Galdhøpiggen er jo som å gå på snø og ikke akkurat sammenlignbart. Det her var noe annet, men vi fikk trygg føring av Egil. Det er egentlig en stor tålmodighetsprøve med denne bevandringen. Mye tid med utstyr før og etter, og vandring i sakte sakte tempo over breen. Jeg har full forståelse for at det må gå sakte pga sikkerhet, men likevel en tålmoldighetsprøve. Forresten imponerende mengde død lemen i isen.

Veldig synd at vi ikke fikk (det som jeg tror er) fantastisk utsikt fra Oksskolten. Mulig jeg må tilbake, dog litt usikker. I såfall blir det uten brevandring.

Takk for turen til Liv Unni, Karin og Hi North.




Dagen derpå og frokost ute i sola på Kjennsvasshytta. Liv Unni, Ingrid og Karin.

Oksskolten til venstre, Okskalvan ca midt i, og antagelig Okstinden helt til høyre. Bildet er tatt på på vestsiden av Vestre Kjennsvasshytta på vei fra Kjennsvasshytta.


Mesterlig og imponerende ingeniørkunst av en demning ved Vestervatnet (del av Storakersvatnet). På vei til/fra Kjennvasshytta.



Imponerende byggverk altså - svær sak. 

Bergfrue, Norges nasjonalblomst (sammen med Røsslyng).

















Kommentarer