Hornindalsrokken, 16.7.2019.

Hornindalsrokken, 1529 moh! Et av norges fjell man bare må oppå. Jeg ble fast bestemt på dette i fjor når jeg tok ferja fra Solavågen til Festøya (altså fra Ålesundsiden og over mot Hjørundfjorden). På denne ferjeturen ser man inn hele Hjørundfjorden og innerst stikker en spydspiss opp: Hornindalsrokken. Jeg var solgt - dit skal jeg! 

Det var meldt ok vær. Litt skyer fra morran, men klarere utover dagen. Ved start fra Hornindalssætra lå toppen inntullet i en skydott. Jeg satsa alt på at den forsvant innen jeg var kommet opp. 

Hornindalssætra med Hornindalsokken i bakgrunnen - i en skydott

God temp og skiftet heldigvis til shorts rett før start. Skulle ikke angre på det gitt - bortsett fra at hvite legger burde hatt solkrem på... De ble rosa i løpet av dagen.

Det er ikke vanskelig å finne frem til Hornindalsrokken i fra Hornindalssætra. Det er bare å følge skiltet - og stien - og så ser man jo spydspissen nesten hele veien. Første del av turen går langs traktorvei nesten inn til vannet Store Luka.

Hornindalsætra litt sørom av vannet. Traktorveien fra sætra er godt synlig i siden.

Fra sætra og inn til foten av fjellet tar det ca 1 time i normal gange. Her er det lurt å fylle opp vannflaskene - det er ikke vannpåfyll lenger opp. Og så er det bare å gjyve løs på stigningen.

H-rokken såvidt i en dott. Stien går i renna midt i bildet.

Det er ganske bratt oppover, og litt kliving må til i sti, grus, berget oppover. Stort sett greit da :-)

Stien går opp renna midt i bildet. Toppen er tuppen til venstre.

Og stien sett ovenfra og ned. Hornindalssætra langt der bak, men ikke så langt som til det store grønne jordet.

Opp den første "veggen" og over kanten blir det litt slakere. Her holder man skrått høyre og går helt på bortsiden av fjellet før man brekker oppover og kommer opp på "baksiden" av Hornindalsrokken (i forhold til siden vi har sett av fjellet hele veien). Langs denne siden ligger et fortsatt mye snø - skikkelig solbrenningseffekt for de hvite leggene...) 

Hornindalsrokken opp til venstre, men stien går rett frem og bortenfor fjellet før man brekker opp.

Endelig opp på eggen - herlig stykke den siste biten til varden. Luftig ned til høyre.

Utsikten fra Hornindalsrokken skuffer ikke. Her ser man hele Hjørundfjorden og helt til Ålesund - og ikke minst mange av de fine fjellene på Sunnmøre.

Varden på Hornindalsrokken, 1527 moh. Hjørundfjorden rett frem - og Ålesund langt der bak. Tyssevatnet ned til venstre.

Til venstre for Hjørundfjorden ligger Skårasalen og Dalegubben (noe gjemt). Eller, egentlig er det krysset Storfjorden, Norangsfjorden og Hjørundfjorden.

Storslagen utsikt 360 grader rundt. Godt og varmt på toppen og satt her i 1,5 t - herlig :-)

Planen for returen var å ikke gå ned skaret jeg kom opp, men gå rett frem og hele eggen bortover. Over Lidafjellet og Trollaksla, og deretter ned mot Hornindalssætra. 

Stien vi gikk kom opp fra høyre side av eggen, før den første "egg-toppen". Deretter gikk stien på snøen på venstre side av H-rokken.  Returen går langs hele eggen bortover og så ned til Hornindalssætra.

Midt i bildet ligger en spiss, det er Slogen. Også et veldig ettertraktet fjell på Sunnmøre. Toppen med snø på (t.v for Slogen) er Risenosa. og den tuppen til venstre der igjen er Jakta. Jakta er også et ønsket turmål.

Mange hadde tatt turen opp til Hornindalsrokken i dag. Ikke så rart etter som været ble så bra. Noen valgte en mer luftig lunsjplass enn andre:

Luftig lunsjplass

Etter 1,5 t deilig lang lunsjpause i sola med tidenes utsikt var det på tide å rusle ned igjen. Returen startet samme vei, som jeg kom opp, men fortsatt altså rett frem over Lidafjellet, 1374 moh, og Trollaksla, 1250 moh, i stedet for å "skli" ned bratta på lausur, grus og fjell. Kjekt å få til en rundtur også. Og herlig å se Hornindalsrokken fra en litt annen vinkel også. Den er ganske spiss på avstand.

Hornindalsrokken - trenger ikke si mer.....

Utsikt fra Lidafjellet og mot Trollaksla - og retning Stryn

Vannene: Lille Luka, Blåvatnet og Store Luka. Hornindalsrokken og Lidafjellet. T. v Rokkekjerringa

Fascinerende topp - blir aldri lei av å se på den.

Ruta ned fra Trollaksla gikk i første omgang rett sør og ned til ca 1000 moh, dreide deretter vestover for å gå ei renne jeg hadde sett på vei opp.

Renna jeg skulle ned. Mye stein - og deretter fryktelig bratt og tett bjørkeskog/-kratt.

Det skulle vise seg å være et dumt valg. Det ble fryktelig bratt og tett bjørkeskog, men fikk klamra meg fast til trærne på vei ned. Litt skraper må man regne med på fjelltur.
Burde studert rundløypa litt nøyere. "Normal" rute er visst å gå rett sør fra Trollaksla mye lengre enn jeg gjorde - altså på sørsiden av 842-toppen. Jeg gikk på nordsiden av 842-toppen og ned skaret. Jaja, jeg kom meg ned og det var sikkert tett kratt andre ruta også.

Vel nede i dalen ble det en velforjent dukkert i bekken. Deilig og plaske til utsikten av Hornindalsrokken :-)

"Badeplass", litt grunt, men nok til at man kunne ligge på rygg å flyte litt.

Tilbakeblikk på krattskogen jeg forserte ned. 842-toppen rett frem. Jeg gikk til venstre for denne. Burde gått lenger og kommet ned til høyre for denne.

Etter ca 10 timer på tur, inkl lang pause på toppen, lang tid ned krattet og en badestopp, var jeg tilbake på Hornindalssætra. Kveldsbildeherifa er virkelig et postkortbilde :-)

Hornindalssætra med Hornindalsrokken  - og hele eggen jeg gikk tilbake. 

Hornindalsrokken, eller Hondalsrokken på lokalspråket (ihvertfall på Hareid), var absolutt verd et besøk. Når man treffer på fjellfolk som kjørte fra Oslo kvelden før, natta over i lyngen på Valdresflyi, for å komme seg opp på Hornindalsrokken i dag (var meldt bra vær - og det er ikke hver dag), ja da skjønner man at det er et yndet fjell - og absolutt verd å ta turen!