Dovrefjell: Reinheim - Snøhetta (Stortoppen), 22.7.23

 Endelig en dag med noenlunde vær og Liv Unni og jeg tar sjansen på å gå til Stortoppen på Snøhetta (2286 moh). 

Været fra morran av er litt begge deler, og vi stresser ikke med å starte. Liv Unni er hyttevert på Reinheim så vi må uansett få unna noen gjøremål etter at gjestene har dratt. Vi skal også prøve å time godværet så vi får sikt på toppen.

Vi starter fra Reinheim 10.30. Jeg har bestemt at vi går en rundtur og skal gå opp til Stortoppen på stien fra Åmotdalshytta og ned mot Snøheim, men tar stien som etterhvert dreier tilbake til Reinheim. Vi går altså rødmerking fra Reinheim mot Åmotdalshytta, og tar av like etter Leirpullan (et lite vann). Her går merket sti av (sørvestover) og skal etter ca 2 km treffe på stien fra Snøheim til Amotdalshytta. Vår sti er relativt dårlig merka (har svake merkinger), men det går greit å komme seg til Snøheim/Åmotdalsstien likevel.

Start 10.30, Lunsj 12.00. Start etter lunsj pga dekt topp 13.00, toppen 16.00, tilbake 19.15

Vi møtte på den faste moskus-gjengen på 7 stk (5 store, 2 små).

Her tar vi av stien som går fra Reinheim til Åmotdalshytta og holder egentlig kursen rett mot snø/bre-feltet på Snøhetta. Et godt stykke før breen går vi til høyre for breen for å runde denne og hekte oss på stien fra Åmotsalshytta og opp til Snøhetta.

Liv Unni forserer elva. Går heldigvis greit å komme seg tørrskodd over.

Lunsjpause like ved stien Snøhetta/Åmotdalshytta. Det var tett skodde/lave skyer på toppen av Snøhetta og vi lunsja 1 time i håp om at det skulle letne. Liv Unni tenkte å snu her, men ettersom været letna ble hun motivert og ble med videre :-D

Relativt lettgått terreng akkurat her. Vi får bare nyte det til det blir brattere, større steiner og nedsnødde glatte steiner. Vi skal til høyre for bre-juvet og skal følge rødmerka sti langs kanten der borte.

Her har steinura kommet - eller den har egentlig vært der ei stund. Utsikt retning nord.

Utsikt ned til Åmptdalshytta. Til venstre er Larseggen og Larstjørnin. Storskrymten og Litjskrymten er synlig like til høyre for Larseggen.

Endelig ser vi masta på toppen :-)

...og vi møter på snøen... og det blir glatt....

Det fine med å gå opp på denne siden av Snøhetta er at vi ser toppen og målet ganske lenge før vi er der. Vi slipper overraskelser med en topp til og en topp til.

Oppe på eggen på ca 2240 moh får vi god utsikt over til Vesttoppen (2249 moh)

Jeg har aldri vært på Midttoppen (2272 moh) før og benytter anedningen nå. Har kun vært på Stortoppen på ski og da har det ikke fristet å ta den bratte siden ned fra Stortoppen i retning Midttoppen. Nå er jeg allerede rett i nærheten og benytter anledningen til å stikke bort. Liv Unni bryr seg ikke om Midttoppen og venter i skaret.
Her er Utsikt fra Midttoppen i retning Stortoppen (østover).

Utsikt ned til Larseggen og Larstjørnin

Liv Unni på vei opp det siste stykket til Stortoppen. Her er det veldig bratt og føles litt glatt på snøen, men det går greit å få kravla seg opp - noen på alle fire etterhvert.

Nærmer oss masta

Litt bratt ned, og sleipt, og sikta er i ferd med å forsvinne. Typisk, når vi er såååå nære topp-punktet.

Endelig på toppen ved "masta".

Vi har godt med klær med og sitter en god stund på et lunt sted på toppen.

Kjekt med en plakett over hvor de ulike toppene er når vi ikke ser dem ;-) 

Heldigvis kommer det litt sikt og vi ser hele rekka med Vesttoppen og Midttoppen.

På vei ned. En del snø her også og vi belager oss på sakte gange på de sleipe steinene - og vi er veldig glad vi ikke skal ned der vi kom opp. Det var adskillig brattere der.

Tørt og fint, og litt sol :-) Vi ser delmålet vårt: Fisktjønna. Ved Fisktjønna skal vi møte på stien fra Snøheim til Reinheim.

Tilbakeblikk på sida vi har gått ned (til venstre for bre-kløfta).

Det skal være rødmerket sti fra Snøhetta og ned til Reinheim, men deler av den er veldig svakt merket. Det burde vært friska opp litt her gitt.

...og så kom regnet.... Vi berga utrolig lenge da. Langt der bak ser vi Namlauskollen og Breifonna (1901-toppen) jeg var på i går.

Og "vipps" tilbake på Reinheim

Vi brukte 9 timer på turen, men hadde altså 1 times lunsj (for å se an skylaget på toppen og om det letna) og hadde en relativt god pause på toppen også. Vi brukte ca 3 timer fra lunsjplassen var på toppen ca kl 16.00 (og da var jeg innom Midttoppen også). Retur fra Stortoppen og ned til Reinheim gikk på ca 3 timer og vi var tilbake på hytta ca 19.15.

Det ble tross alt en bra tur, men missa altså den gode sikten med 30 min margin. Skylaget kom i det vi kom opp på eggen. I etterpåklokskapens navn burde vi tatt sjansen på å startet tidligere etter lunsjpausen, men da hadde nok ikke Liv Unni brydd seg om å bli med på toppen.