Tustnastabban (Stabben og Innerbergsalen) 25.9.2019

Impulsiv fridag en fin høstdag - og Ingrid kunne også være impulsiv. Herlig!

Har lenge hatt lyst til å gå opp på Stabben (827 moh) og over skarene mot Innerbergsalen (908 moh) - og i dag ble dagen. Har tidligere gått "runden" på Tustna med Knubben, Jørenvågsalen og Skarven - og Innerbergssalen fra Innerberg (opp og ned samme vei).
Her lest litt om Stabben og skarene og har skjønt såpass at jeg ikke tar sjansen på å gå den alene. Litt rufsete, kronglete og utsatt på enkelte steder, men med ei fjellklatrekyndig fjellgeit ved min side må det gå greit. Gleder meg!

Funfact: Innerbergsalen er faktisk den høyste øytoppen i Sør-Norge.

Stabben, 827 moh.

Vi parkerte på Solem og fulgte traktorvei inn mot østsiden av foten til Stabben. Vi hadde lest og sett på bilder hvor "stien" oppover skulle gå - som visstnok var en svært dårlig sti. Tilfeldigvis fant vi et lite rødt merke ved traktorveien og skjønte at her skal vi opp. Det som var omtalt som en utydelig sti var nå blitt noe mer tydelig og det var aldri noen tvil om hvor vi skulle gå. Den var også delvis merket. Noe hadde altså skjedd de siste par årene (turbeskrivelsen vi hadde lest var noen år gammel).

Her tok vi av traktor veien og fortsatte så og si rett opp sånn ca i glenna i skogen og krysset på oversiden av skaret til høyre og videre oppover.

Gresset var duggfriskt og noe fuktig, men greit å gå. Noen klyvetak i mellom trær og stammer måtte vi ta på vei opp.

Ingrid på vei opp.

Selv om vi gikk i rolig tempo (gamle kropper må starte sakte for å våkne til livs..) gikk det overraskende raskt å komme opp til det første skaret (ca ved tregrensa). Her ble vi møtt med den første flotte utsikten ut mot sjøen og Smøla.

Ingrid på vei opp og ut av busjen

Et lite klyveparti. Her henger det tau, men er naturlig skeptisk til slike anhengninger etter som vi ikke vet hvor lenge det har hengt der. Det gikk greit å klyve opp uten å bruke tauet, men skjønner det kan være greit å ta i ett tak i det også.

Smøla i det fjerne

Sunndalfjella og Trollveggen (ca litt til høyre for midt i bildet)

Endelig kom vi opp i sola og vi fikk en lunsjpause med flott utsikt og ei sol som varmet - og kun 100 høydmetre til toppen og der den morsomme klyvinga i skarene starter. 

Ingrid på vei opp de siste 100 høydemetrene. Selve toppen på Stabben er til høyre.

På vei mot varden på Stabben, 827 moh

Utsikt fra varden mot Smøla

Her starter moroa. Langs kanten bortover og deretter 2-3-skar som skal forseres før vi kommer til neste varde (helt til høyre på bildet). Innerbergssalen er i enden av dette fjellet.

Naboøya Tustna med sin Knubben, Jørenvågsalen og Skarven.

Luftig sti

Tro det eller ei, men vi skal ned kløfta her og opp på den andre siden. Stien gikk ned på venstre side, men rett opp på den andre siden.

Ingrid på vei ned. Trår varsomt.

På vei bort og opp. Her er det ikke rom for å falle bakover - dvs det er faktisk et stort rom å falle i....

Opp den ekle kneika og så bort den smale sti

Ingrid (meg) på den smale sti

Ingrid er kyndig klatrer og fikk stadig bruk for teknikken sin :-)

Etter å ha kommet opp denne "veggen" skulle vi selvsagt ned igjen på neste side. Her var det et lite svaparti, men det gikk helt greit å ake seg ned på rumpa (i skikkelig bestemor-style) på tørt underlag. 

Kun ett par skar igjen og så er vi ferdige med moroa. Innerbergssalen langt der borte.

Ved sise "haug" gikk det en sti opp og en ned. Ingrid ville prøve den opp, men jeg var selvsagt mest stemt for den ned (tryggere det). Det endte med at vi måtte prøve den opp, artig klyving, men på toppen måtte vi snu. Det ble for bratt ned på den andre siden. Antar det er flere som har gått opp og ned her og dermed blitt en fin "luresti" :-)

Ingrid på vei opp blindveien

Det gikk helt fint å gå på nedsiden og opp nytt skar. Ned herifra fikk Ingrid bruk for klatreteknikk igjen. Hun ser veldig smidig og elegant ut. Bak kommer jeg i bestemor-style - ikke akkurat så elegant akkurat, men kommer meg både opp og ned på mitt vis. Heldigvis er det ingen som gir ut stilpoeng ;-)

Ingrid sikrer trygge tak på vei ned

Dette var ned det siste skaret og opp på motsatt side var peace of cake. Her snudde forvørig Hilde og jeg i fjor når vi var på tur til Innerbergssalen fra motsatt side av øya i fjor.

Tilbakeblikk på Stabben og alle skarene/kløftene vi har forsert. Artig!

Herifra er det autostrada bort til Innerbergsalen, 908 moh. Lettgått og fint. Ca 80 høydemetre ned og deretter 180 opp.

Innerbergssalen, 908 moh.

Fra Innerbergssalen er det en flott utsikt utover Vinjefjorden og Halsafjorden - og selvsagt Trollheimen, Sunndalsfjellene, Trollveggen og mot Kristiansund.

Mot Trollheimen

Mot Kristiansund. Skarven er nørmest og Jørenvågsalen (Juratind) rett bortenfor.

Sunndalsfjellene - og Trollveggen (litt til høyre for midt i bildet)

Skarfjell/Trolla er det store massivet litt til venstre for midten - til høyre kommer da Vinnufjellet med Kongskrona og Dronningkrona

Varden på Innerbergsalen

Retur fra Innerbergsalen til Stabben. Vi skal gå ned  på høyre side (øst) like før skarene vi forserte (på det laveste punktet)

På vei ned.

Vi gikk på sautråkk den første biten ned, men etterhvert hold den mer høyden fremfor å gå ned. Vi begynte dermed å gå rett ned til venstre for elva Grova. Vi vurderte litt hvilken side av elva vi skulle gå ned på. Vi valge venstre, men her kom vi borti et stort glatt svaparti. Vi fant ei buskasrekke mellom svapartiet og elva og klamra oss til den på vei ned. Deretter ble det greit underlag, men veldig tett og krattete. Antar det var like tett på den andre siden av elva også så det hadde sikkert ikke spilt noen rolle hvilke side vi valgte. Hadde antagelig sluppet svaet da.

Vi hadde uansett belaget oss på at det ikke kom til å bli en fin nedtur i åpent terreng, men fant ut at det tåler vi - det er jo ikke så mange høydemetre.

Tett bjørkeskog ned.

Det gikk redigere ned krattet enn vi trodde og "plutselig" var vi nede. Det gikk antagelig ikke så fort, men det føltes som om det var kortere enn vi fryktet (eller var forberedt på).

Vel nede kom vi innpå traktorveien vi startet på (bare lenger inn i Solemsdalen) og passerte Solemssetra på returen.

Stabben med alle kløftene. Artig tur!

Stabben

Det ble en super tur, trivelig selskap og herlig vær. Det frister absloutt å gå den igjen. Kanskje man kan avansere og gå ned Innerergsalen og opp til Storøra og Litløra på den andre siden? Artig med kløftene fra Stabben mot Innerbergsalen. Vi hadde rolig tempo og bruke ca 6,5 t fra vi startet til vi var tilbake til bilen.

Takk for turen og litt klatreguiding, Ingrid! Gull verdt :-)